ASK: Likeverdig tilgang til språkutvikling
ASK kan sees på som språksystem: med vekt på kjerne- og innholdsord, grammatikk, kommunikative funksjoner og muligheter for utvikling av kommunikativ kompetanse.
ASK som språk
ASK kan sees på som språksystem: med vekt på kjerne- og innholdsord, grammatikk, kommunikative funksjoner og muligheter for utvikling av kommunikativ kompetanse.
Å tilby ASK stimulerer språkutviklingen, noe som igjen kan styrke språkforståelsen og talespråket (Beukelman & Light, 2020).
AAC interventions may have merit for the development of receptive language skills in children with developmental disabilities (Dada et al., 2021).
ASK gjør det mulig for barn og voksne med en kommunikasjonsvanske å uttrykke sine ønsker, ideer, meninger, spørsmål, erfaringer, behov osv.; det gir dem ytringsfrihet (Deckers et al., 2020).
Deltakelse og rettigheter
Fordi behovene er forskjellige, må rettighetene knyttes til funksjon (tilgang til egnet språkform) – ikke til diagnose, alder, kapasitet eller kognitiv testskåre (Deckers et al., 2020).
Likeverdighet krever at ASK ikke behandles som “støtte” eller “spesialtiltak”, men som nødvendig språktilrettelegging for å oppfylle rett til kommunikasjon og deltakelse.
Uten et strukturert og kvalitativt språktilbud gjennom ASK er det stor risiko for at ferdigheter undervurderes og barnet/personen ikke får oppfylt sine rettigheter.
For å lære et språk må man være omgitt av det; barn lærer å snakke fordi det blir snakket til dem, døve barn lærer tegnspråk fordi det brukes rundt dem, og ASK læres på samme måte gjennom modellering (Deckers et al., 2020).
Kompetanse og implementering
Det er viktig at alle mulige kommunikasjonsformer for personen:
forblir tilgjengelige;
blir optimalisert;
og blir lagt merke til og respektert.
Det finnes aldri én enkelt egnet form for ASK. Det handler om å bygge opp og utvikle et ASK-system: en helhet av kommunikasjonsformer som brukes av en person (van Balkom, 2004).
Det plasserer ASK parallelt med talespråk eller tegnspråk: det handler om et språksystem som tilegnes gjennom rik input, ikke bare som et hjelpemiddel, og uavhengig av hvor stort eller lite behovet for ASK er.
Flere studier har vist at modellering er svært viktig, men at den bør styrkes med andre strategier (Ledford et al., 2021; Sennott et al., 2016). Sennott et al. viser i sin gjennomgang at modellering, venting, omformulering og utvidelse hos ASK-brukere kan føre til blant annet mer turtaking, bruk av flere symboler, flere symboler per setning (“flerords-setninger”) og forbedret grammatikk.
Flere studier understreker betydningen av å modellere og stimulere ASK-bruk i daglige situasjoner, utført av viktige og trygge personer for ASK-brukeren (Banda & Alzrayer, 2018; Ganz et al., 2017; Holyfield et al., 2017; Kent-Walsh et al., 2015; Mohammadzaheri et al., 2015; Sennott et al., 2016).
Disse artiklene viser også at jevnaldrende og klassekamerater kan lære å modellere. Vi anbefaler derfor på det sterkeste å involvere jevnaldrende og familiemedlemmer i bruk av ASK (Deckers et al., 2020).
Implikasjoner for ASK som språk
Satt på spissen betyr det at å ta bort ASK er som å ta fra barnet muligheten til å uttrykke seg – som å teipe igjen munnen. Det handler om å ta barnets språk på alvor.
Det handler om å opptimalisere barnets språkmiljø gjennom:
Systematisk kompetanseheving i skole, barnehage, helse og kommunale tjenester.
Tydelige forventninger til omgivelsene: modellering er ikke “spesialtiltak”, men grunnleggende i barnets språkstimulering.
Tid og ressurser til individualisering av ASK-verktøy: vedlikehold, tilpasning og videreutvikling av materialer.
Utvidet takstsystem i Helfo for næringsdrivende logopeder for individualisering av ASK-systemet og utvikling av materialer rundt barnet.