Effekten av gode interaksjonsmønstre på barns språkutvikling.

Førskolelærere som bruker komplekst språk og som gir førskolebarn mye tid til å snakke selv, gir dermed barn et varig fremskritt i språkutviklingen. Men det er ikke bare kompleksiteten som betyr noe, det er også viktig at du kobler deg som lærer til forståelsesnivået til barnet.

Siden det kom større klarhet om den store betydningen av å investere i små barn, vokser oppmerksomheten til hva som egentlig er god opplæring og god omsorg. Vi får tydeligere og tydeligere på netthinnen at opplæring av små barn faller eller står med oppførselen til de profesjonelle som jobber med barna. Hvilke elementer i den oppførselen er nøyaktig effektive? Denne artikkelen handler om to studier som kaster lys over dette. Ved å se veldig nøye på hva som skjer mellom barn og profesjonelle, gir disse studiene et godt innblikk i hvordan effektiv handling av læreren ser ut i praksis.

Det som gjør disse studiene så spesielle er at de ser på effektene av tidlig opplæring og omsorg på en helt annen måte enn de fleste andre studier. I stedet for å bruke tiltak som bruk av et førskoleopplegg, zoomer disse studiene inn på nivået av en ytring eller rekkefølge av ytringer som finner sted mellom den profesjonelle og barnet. Dette gjør det klart hva som skjer mellom førskolelærer og barn. Og det gir svært spesielle og omfattende resultater! Gjennom et rikt språk og finjustering til bedre språkferdigheter.

De to studiene beskrevet her fokuserer på hvordan lærer-barn-interaksjoner i de første årene av opplæringen (i barnehagen) påvirker barnas språkferdigheter. I begge studier ble disse interaksjonene nøye overvåket. Lydopptak av samspillet og interaksjonene mellom lærer og barn ble skrevet ned og kodet veldig nøyaktig. Forskningen fra Dickinson og Porche (1) handler om barn i risikogruppen i amerikanske barnehager; Mascarenos (2) forskning fokuserte på chilenske barn.

  1. Dickinson, D.K. and M. V. Porche (2011). Relation between Language Experiences in preschool classrooms and children’s kindergarten and fourth-grade language and reading abilities. Child Development, Vol. 82, nr. 3, pp 870–886
  2. Mascareno, M. Teacher-Child Instructional Interactions During Read-Aloud Sessions in Kindergarten Classrooms: Language Complexity and Child Language and Literacy Outcomes (2014)

Studiene

Det finnes ulike måter å se etter effekter, for eksempel å sammenligne store grupper av barn tilfeldig tilordnet en situasjon. Disse studiene gjør ting annerledes: begge velger ruten til den svært detaljerte forskningen, der samspillet mellom barn og voksen følges nøye. Dickinsons forskergruppe så på situasjoner som kunne foregå i en barnehagegruppe om dagen, for eksempel frilek, høytlesing, og felles spising. Mascareno konsentrerte seg om interaktiv lesing. Ulike studier har funnet at interaktiv lesing har en positiv effekt på utviklingen av språkferdigheter til barn. At interaktiv lesing er en så rik aktivitet er delvis fordi denne aktiviteten er svært egnet for førskolelærere å tilby vanskeligere, mindre hyppige ord i en meningsfylt kontekst.

En annen grunn er at bøker gir en god mulighet til å snakke utenfor «her og nå». Når barn blir invitert til å forutsi hva som skjer i historien, ved å si noe om følelsene til et bestemt person eller å skille mellom fakta og fiksjon, så er barnet opptatt med inferensielt språk, i stedet for bokstavelig språk. Bokstavelig språk refererer til noe konkret fra historien, for eksempel når et barn blir bedt om å gjenta noe eller å benevne noe i bildet. Inferensielt språk brukes til å lage forbindelser i og utenfor historien. Interaktiv lesing – og spesielt det abstrakte, reflekterende, inferensielle språket som følger med det – gjør derfor en betydelig appell til barnets kognitive evner. Likevel er det ikke slik at høyere vanskelighetsgrad alltid fører til bedre resultater. Interaksjoner som ikke passer inn i det barnet kan håndtere, er ikke en effektiv måte å stimulere språkferdigheter på.

Oppsettet av forskningen

Dickinsons forskningsgruppe gjennomførte studien blant 87 barn i ulike førskolegrupper. Barna ble fulgt med lydutstyr under fire typer aktiviteter: frilek, en aktivitet i en stor gruppe, spising og lesing. Lærerne hadde små ryggsekker som inneholdt opptaksutstyret, som tok opp både lærerens og barnets ytringer. Samtidig var det observatører i klassen som fulgte samspillet og tok notater som supplerte lydopptakene. Femten minutter av hver aktivitet ble registrert og disse opptakene ble deretter skrevet ut nøyaktig. Fra hvert ytring mellom lærer og barn ble det bestemt hva slags ytring det var:

  • antall lavfrekvente ord relativt (prosent);
  • antall lavfrekvente ord absolutt (virkelig antall);
  • den relative tiden barnet snakket, i stedet for læreren.

Det ble sett på i hvilken grad lærerne prøvde å stimulere barnet til å snakke videre for å holde samtalen gående.

Observasjonene ble gjort i barnehagen (barn i alder 4-5 år). Barna ble deretter kartlagt i førskolen (alderen av cirka 6-7 år) og deretter på 4. trinn (9-10 års alder). For å unngå eventuelle effekter som skyldes forskjeller i barns opprinnelige nivå, ble en kontrollvariabel inkludert. I en alder av tre ble barna testet hjemme. Lengden på deres språklige ytringer ble registrert når de lekte fritt. Mascareno så i hennes forskning på graden av kognitiv utfordring under interaktiv lesing. Det innebar femten chilenske barnehage grupper (6-7 års alder) der barn var fra fattige familier. Gruppene deltok i et stort forbedringsprosjekt, Un Bien Comienzo (En god start).

Ytringene sammenhengende mellom lærer og barn ble kodet. Forskerne lette hovedsakelig etter gjentatte samspillsmønstre. Læreren, som for eksempel, etter å ha stilt et barn et spørsmål og barnet har svart, stiller et supplerende spørsmål (ekstensjon) eller avslutter samspillet med en positiv tilbakemelding (for eksempel «Ja, godt utført). I studien lette vi etter effekten av kognitivt utfordrende språk og samhandlingsmønstre i språket til barnet i siste året i barnehagen. Hypotesen var at mer utfordrende språk som regel er bedre, men at det er spesielt viktig at læreren tilpasser seg barnets nivå. Dette betyr at spørsmål som utløser et bokstavelig svar, noen ganger kan være bedre. Det handler om den såkalte «optimale forskjellen» mellom den nåværende forståelsen av barnet og den tilbudte hjelpen. «Dette avviket betyr at det optimale nivået av informasjon som den voksne utløser i barnet, bør være utfordrende nok for å bedre forståelsen til barnet, men tilgjengelig nok for barnet for å få læringsutbytte.

Mascareno analyserte omfanget av kognitiv utfordrende interaksjoner og hyppigheten av forskjellige interaksjonsmønstre. Deretter undersøkte de hvordan det påvirket barns poengsum i form av ordforråd, begynnende ferdigheter i å lese og skrive, og tekstforståelse. Videobilder av interaktiv lesing ble studert svært nøye og alle ytringene kodet.

Hva gjør samhandlingen effektiv?

I Dickinson’s studie ble det klart at den nøyaktige måten du snakker med barn på, gjør stor forskjell for deres senere språkferdigheter. Det verbale samspillet mellom førskolelærer og barn hadde en klar effekt på språkferdighetene i gruppe 6 (dvs. på 4. trinn i Norge), med språkferdigheter i barnehagen som en mellomliggende variabel. Med andre ord betyr det at det førskolelæreren jobber med i barnehagen har innvirkning på språkferdighetene på 4. trinn. Hva er det som gjør samhandlingen effektiv?

Under frilek

  • Bruken av «vanskelige» (sjeldne) ord. Et rikt ordforråd viste seg å ha en effekt på både teknisk lesing og leseforståelse på 4. trinn, etter at de først har hatt effekt på begynnende leseferdigheter og ordforråd i barnehagen. Lærere med et mer variert vokabular ga dermed barn muligheten til å lære flere ord, men det er også mulig at det rikere ordforrådet er en indikasjon på rikere, dypere diskusjoner som ble gjennomført i disse klassene.
  • Forholdet mellom tiden læreren snakket og lengden barnet fikk snakke. Jo mer tid barna fikk lov å snakke, jo bedre språkferdigheter i både barnehagen og på 4. trinn. I hvilken grad lærerne oppfordret barna til å snakke videre eller si mer, hadde også positive effekter. Forskerne tror at effekten oppstår fordi lærere som inviterer barn til å snakke mer, er mer responsive og bygger et bedre forhold til barna. De oppfordrer også barn til å tenke dypere – og alt dette er ansvarlig for effekten.

Under høytlesing

  • Analytiske samtaler. Under interaktiv lesing, å snakke om historien og om bildene i historien, der barn lager spådommer, har en positiv effekt på vokabularet i både barnehagen og på 4. Trinn.
  • Å beholde barnets oppmerksomhet under høytlesing. «Ved å dra og beholde barnets oppmerksomhet under lesing, kan barn også lære å regulere oppmerksomheten deres. Vi vet at eksekutive funksjoner har betydning for skolens suksess. Effekten av å holde oppmerksomheten er ikke synlig ennå i tidlig leseferdighet i barnehagen, men de er synlige i leseferdigheter på 4. trinn. Dette betyr at førskolelærerens atferd ikke har noen direkte effekt, men at den legger en positiv grunnmur for barnets ferdigheter senere i livet.
  • Å korrigere barna under lesing. Dette betyr at det er bra for elevens språkferdigheter når læreren reagerer seriøst på svar som barnet gir under samtalen om boken. Ikke hvert svar er riktig; læreren retter opp eller spør om videre forklaring når svaret er ufullstendig eller feil.

Mascarenos forskning hadde to interessante resultater. For det første hadde andelen induktive (beskrivende) lærer-barn-interaksjoner som forventet en positiv effekt på barnas forståelse, og i mindre grad på deres gjenkjenning av bokstaver og ord. Så: jo mer utfordrende lærerens språk, desto bedre er språkferdighetene til barna. I tillegg fant Macareno en enda sterkere sammenheng mellom graden læreren klarer å koble sin interaksjon til barnets forståelsesnivå og barnets språkferdigheter. Læreren som klarer å veksle mellom ‘inferential’ til ‘bokstavelig’ (som går ett skritt ned i kompleksitetsnivå) eller fra «bokstavelig» til «inferential» (et trinn opp) hadde en klart positiv virkning på både vokabular og forståelsesnivået til barnet. Effekten av lærerne som gjorde det, et steg opp eller ned om nødvendig, var større enn innvirkningen av lærerne som ikke gjorde det.

Hvorfor er disse studiene så viktige?

Disse studiene viser hvor viktig det er å se veldig nøye på hva lærerne gjør i klasserommet. Ved denne måten å forske på oppførselen til lærerne, blir det nøye kartlagt. Vi ser at denne oppførselen har en betydelig effekt på barns språkferdigheter, både på kort og på lengre sikt. Disse effektene blir i de fleste undersøkelser, som er basert på store datasett og standard måleinstrumenter, oversett. Denne forskningen handler om å ta en titt på klassens ‘sorte boks’, og denne typen forskning gir stort bidrag til praksisen. Det gir oss et svar på spørsmålet om hva effektiv barnehage arbeid / førskolearbeid er. Videre lærer den oss hva vi trenger å gjøre for å gi barn de beste mulighetene.

Veldig interessant om forskergruppen i studiet til Dickinsons er at effekten som ble funnet er fortsatt tilstede mange år senere. Studien av Mascareno er så vakker, fordi den viser at det ikke er noe lineært forhold mellom lærerens språk-kompleksitet og språkferdighetene til barna, men at vi i tillegg til dette bør ta med i hvilken grad læreren tilpasser seg til barnets forståelsesnivå (finjustering).

Relevans for praksis

  • Et rikt språk er viktig for barn. Interaktiv lesing av bøker er en fin måte å komme til dette rike språket. Det sikrer at barn lærer å snakke utenfor «her og nå» og at de lærer nye lavfrekvente ord.
  • Samspillet mellom en førskolelærer og et barn har viktige og langvarige effekter. Det handler ikke bare om førskolelærerens språk, men også om hvordan du stiller gode spørsmål som inviterer barnet til å tenke; og også hvordan du som førskolelærer reagerer på barnets respons.
  • Det er viktig at du som førskolelærer inviterer barnet til å snakke, at du har analytiske samtaler, at du beholder barnets oppmerksomhet og reagerer seriøst på svaret barnet gir.
  • I tillegg er det viktig å finjustere tilbudet nøyaktig på hva barnet trenger. Det betyr at flere analytiske spørsmål ikke alltid er det beste. Å koble seg til det barnet forstår i det øyeblikket, er den beste strategien.
  • Basert på disse studiene, kan budskapet være: om du bruker opplegg A eller opplegg B, hvorvidt du jobber tematisk eller i henhold til en fast pensum… se veldig nøye på hva som skjer i gruppen. Dette gjelder for (førskole)lærere, styrere/rektorer og inspektører. Å lage videoopptak for så å zoome inn på samspillet mellom barn og førskolelærer kan noen ganger kaste et svært verdifullt lys på hvorfor noen førskolelærere oppnår høy kvalitet i interaksjon.

Oversatt av Irene C. van Slooten med tillatelse fra Sardes institutt for utvikling av undervisning i Nederland, og forfatter Karin Westerbeek, mars 2014 “Groot onderzoek naar het kleine kind” – Stor forskning på det lille barnet.